Nettsider med emneord «Fakulteter og IT»
![](https://www.usit.uio.no/om/it-historien/bilder/forskning/nord1-fysikk-art.jpg?alt=listing)
Det hele begynte på Mat.Nat.-fakultetet som gjennom alle år har hatt en ledende rolle som EDB-bruker, spesielt når det gjelder beregningskrevende bruk («tungregning») samt i fagundervisningen i EDB og informatikk. Her er noen glimt fra den første tiden.
![](https://www.usit.uio.no/om/it-historien/bilder/forskning/usa-valg-art.jpg?alt=listing)
Allerede i forbindelse med kommunevalget i 1967 og under folkeavstemmingen om EF i 1972 bisto EDB-miljøet ved universitetet med datakraft og ekspertise – både formelt og uformelt. Ved valget i 1967 var det Matematisk institutt, Avd. D, forløperen til EDB-Sentret, som var i ilden, og i 1972 var det Studentsamskipnaden og EDB-Sentret.
![](https://www.usit.uio.no/om/it-historien/bilder/forskning/ut200-art.jpg?alt=listing)
Bruk av EDB spredte seg ubønnhørlig fra MN til andre fakulteter og fagmiljøer. Både SV, HF og UB var tidlig ute, og de andre fulgte etter.
![](https://www.usit.uio.no/om/it-historien/bilder/forskning/startrek-art.jpg?alt=listing)
Vi solgte tjenestene, men aldri sjelen vår. Ved å tillate begrenset ekstern tilgang til tjenestene alt fra tidlig av, fikk EDB-Sentret hardt tiltrengte inntekter og samtidig et brukermiljø med bred kompetanse. For universitetet var gevinsten godt renommé og en viss økonomisk kompensasjon.
![](https://www.usit.uio.no/om/it-historien/bilder/forskning/fyskem-art.jpg?alt=listing)
Nattjobber på CDC 3300 og regneoppdrag på CYBER 74 på RBK var fra tidlig av det vesentligste tilbudet til våre «tungregnere». Men her ble kapasiteten sprengt mot slutten av 70-tallet, og man så seg om etter avlastende løsninger. Det resulterte i at de «harde fagene» fikk sin egen lokale maskin, Fysikk/Kjemi-anlegget (F/K-anlegget).
![](https://www.usit.uio.no/om/it-historien/bilder/forskning/almanakk-art.jpg?alt=listing)
Det sto (og står) i Almanakken. Rolf Brahde (1918-2009) var astronom (med tittel observator) ved Universitetet i Oslo fra 1949. Brahde hadde ansvar for utbyggingen av solobservatoriet på Harestua og var ansvarlig for instrumentering, databehandling og astronomiske beregninger. Han hadde også som oppgave å beregne Almanakk for Norge frem til 1991. Her forteller Brahde med egne ord...
![](https://www.usit.uio.no/om/it-historien/bilder/forskning/pdp7-art.jpg?alt=listing)
Fakultetene kom tidlig med i EDB-sammenheng. MN sto i en særstilling i så måte, men også andre fakulteter kom raskt på banen. Vi forteller litt om tidlige EDB-anvendelser i forskningen, om noen viktige programsystemer og om tjenester for brukere med behov for regnekraft.