Den viktige koblingen
Internett består i dag av rundt 100 000 datanettverk, og det er sammenkoblingen mellom dem som gjør Internett til faktisk INTERnett slik vi kjenner det. Det hadde ikke vært det samme om du daglig brukte et nett som kun er lokalt og isolert fra resten av verden. Hvordan skulle da e-posten du sender nå fram, og hvordan skulle du innhente sensordata fra målere i Japan eller informasjon om et firma som tilfeldigvis er på et annet nett? Etter hvert som det kom til stadig flere datanettverk utover 1990-tallet, ble det behov for flere sammenkoblingspunkter, og 31. mars 1993 var NIX, det norske sammenkoblingspunktet, operativt. Det var tidlig i europeisk sammenheng, og i dag er NIX det eldste samtrafikkpunktet som fortsatt eksisterer i sin opprinnelige organisasjonsform, uten oppkjøp eller sammenslåinger.
I mars 1993 var det tre selskaper som koblet seg til NIX og begynte med samtrafikk. Det var UNINETT (i dag SIKT) som hadde og har ansvaret for nett for høyere utdanning og forskning i Norge, det var TelePost som var et selskap eid av Televerket og Posten for å utforske det nye internettet, og EUnet som var en av de aller første kommersielle internettselskapene i Europa. IT-avdelingen ved Universitetet i Oslo, nærmere bestemt USIT, var nøytral part og driftet samtrafikkpunktet både teknisk og administrativt. Det har IT-avdelingen på UiO fortsatt med i 30 år, til beste for internett i Norge.
Vekst og utvikling
Utover på 90-tallet vokste Internett jevnt og trutt. Det samme gjorde samtrafikkpunktet NIX. I år 2000 var det om lag 25 nettverk tilkoblet NIX. I årene etter årtusenskiftet utvidet NIX med et ekstra samtrafikkpunkt i Oslo, som en reserveløsning dersom hovedknutepunktet skulle få problemer. Det ble også etablert knutepunkter i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø for å gjøre det mulig å ha regional samtrafikk og ikke sende alt via Oslo.
I dag er samtrafikkpunktet også mer enn bare en teknisk infrastruktur for samtrafikk. Det er også en møteplass for de i Norge som jobber med å holde Internett operativt, og kobler sammen nasjonal og internasjonal kompetanse på området. Fellesskapet gir mange muligheter, noe som blant annet kom godt med når pandemien endret hverdagen og internettbruken vår over natten for drøyt tre år siden. Da var det mange som kunne ringe en venn i dette fellesskapet og få råd og bistand. Et nasjonalt samtrafikkpunkt gir en god plattform for en slik møteplass for menneskene som holder Internett operativt.
Hva nå?
Det finnes IXer (samtrafikkpunkter) over hele verden, og mange har blitt kommersielle og koblet sammen med store datasentre. NIX er fortsatt et ikke-kommersielt og nøytralt nasjonalt samtrafikkpunkt som driftes ved IT-avdelingen på Universitetet i Oslo. Om NIX vil fortsette å være ikke-kommersiell, vet vi ikke, men at samtrafikken og selve Internett stadig blir viktigere, er helt sikkert. For stadig mer av hverdagen vår er koblet til Internett, fra kjøleskap og dørklokke, og bilen som finner raskeste vei basert på køvarsling og værforhold, til AI-tjenester og styring av produksjonsløsninger for industrien, er alle avhengige av Internett og samtrafikkpunktene som er navene i Internett.
Og i en urolig verden må vi sikre at tjenestene til brukerne, både private brukere som deg og meg, og statlige og kritiske organisasjoner som regjering, forsvar og strømforsyning, har tilgjengelig det som trengs. Det sier seg selv at det er enklere med oversikt og sikring dersom mest mulig av dette er i Norge. Det er derfor lurt å satse på lokale løsninger.
Et mulig satsingspunkt i tiden framover er leveranse av nøyaktig tid til bruk i navigasjon og telekommunikasjon. Der disse i dag er avhengige av å få tid fra atomur i satellitter, og signalene fra satellittene kan forstyrres i sabotasjeaksjoner (jamming) og kan også bli upresise i for eksempel byer med høy og tett bebyggelse. I nær framtid kan kanskje denne så driftskritiske tiden leveres fra atomur eller til og med kvanteur som kobles på nettverkene fra NIX og andre samtrafikkpunkter.
Vi gratulerer NIX med 30 gode år, og ønsker lykke til med de 30 neste.
- Se også kronikk om NIX i anledning dagen, på digi.no
- Vil du vite mer om NIX? Se NIXs nettsted.
- Vil du vite mer om Internet Exchange points? Se korte videoer som forklarer enkelt.