Skriveregler

for informasjonsleverandører til den elektroniske informasjonstjenesten ved UiO

Basert på skriveregler til forelesningskatalogen, sist oppdatert høsten 1998

  1. Informasjonen i den elektroniske informasjonstjensten ved UiO er en viktig del av universitetets ansikt mot institusjonens største kundegruppe ­ studentene og til andre målgrupper. Det er en av flere årsaker til at informasjonen bør holde en høy språklig standard. En annen er at universitetet for sitt eget renommés skyld bør presentere seg som en institusjon som tar språket på alvor.

  2. Skrivereglene er ikke et forsøk på å definere hva som er godt språk og hva som ikke er godt språk for UiOs informasjon. Skrivereglene skal sikre konsekvent bruk av språklige virkemidler (tegnsetting, forkortelser, skrivemåter og lignende). Skrivereglene skal følges, og alt som bryter med skrivereglene blir ubønnhørlig slått ned på i korrekturen.

  3. Et naturlig utgangspunkt for utarbeidelse av skriveregler er Finn-Erik Vinje: «Skriveregler» (Aschehoug). Våre skriverregler erstatter ikke denne boka! Det er en bok som bør være enkelt tilgjengelig for alle som skriver. Den finnes både i bokmåls- og nynorskutgave, og kan kjøpes i Akademika og alle andre bokhandlere med respekt for seg sjøl.
    På baksiden av boka har Vinje samlet ti språkvettregler. Dette er regler som kan brukes som rettesnor i all skriving. De gjengis (uten å ha innhentet tillatelse fra forfatteren) i Vedlegg 1.

  4. I tillegg til et minstemål av konsekvens i bruk av språklige virkemidler, skal informasjonen naturligvis følge norsk rettskriving og norsk grammatikk. Derfor er det også naturlig å ha en rettskrivingsordbok for den aktuelle målformen innen rekkevidde. Slike bøker finnes også i Akademika.

  5. Forelesningskatalogen og lignende kataloger er ikke et stykke prosa. En katalog skal være enkel å finne fram i. Kataloginformasjon skal være kort, konsis og, ikke minst, relevant. I tillegg ­ katalogspråket er avgjort noe annet enn prosaspråket i romaner, skolestiler, sakspapirer og lignende.

  6. Universitetet er en serviceinstitusjon, ikke et tungrodd byråkrati. En drøy påstand kanskje, men det skader ikke saken å skrive informasjonen med det for øyet at det er en tjeneste som skal selges, ikke en bunke byråkratiske forordninger som skal gjennomføres til punkt og prikke.

  7. Det skader heller ikke saken å skrive direkte til studentene, det vil si bruke «du», «dere», «vi» og lignende i stedet for «man» og «en». Du-formen avbyråkratiserer teksten og gir leseren følelsen av at det er snakk om levende personer, ikke livløse brikker som flyttes rundt av et stort byråkrati.

  8. Datamaskinen er ikke en skrivemaskin. De fleste er klar over dette nå, blant annet er det sjelden å oppleve at CR-tasten[1] brukes som linjeskift. En del ting henger igjen, ting som må tas alvorlig denne gangen:

    • Ett mellomrom (SPA[2]) etter punktum (og andre skilletegn), ikke to
      Tekstbehandlingsprogrammet sørger selv for å regulere avstanden til neste tegn etter et skilletegn.

    • Ikke STORE BOKSTAVER eller understrek i løpende tekst
      Skrivemaskiner hadde et repertoar av typografiske virkemidler for å synliggjøre poenger i løpende tekst begrenset til store bokstaver og understrek. Dette er virkemidler som, for å si det mildt, ikke passer sammen med tekstbehandling. Til å understreke poenger i løpende tekst brukes kursiv skrift (svak understreking), fet skrift (en del sterkere understreking) eller fetkursiv skrift (enda sterkere understreking).

    Følgende gjelder for generelle tekstbehandlingsprogram og ikke for SGML-koding av informasjonen hvor egne koder benyttes for tabeller og avsnitt:

    • TAB, ikke SPA i tabeller, bruk kun en TAB mellom hver kolonne
      SPA brukes for å lage ordmellomrom, ikke til justere kolonnene i en tabell! TAB er til for akkurat dette. I tillegg er det svært enkelt å innstille TAB-stoppene på linjalen slik at det bare blir én, og bare én, TAB mellom hver kolonne.

    • Ikke lag innrykk i begynnelsen av avsnitt med SPA eller TAB
      Dersom avsnitt skal begynne med et innrykk, skal dette stilles inn på linjalen. Det skal ikke lages med SPA- eller TAB-tastene.

  9. Riktig bruk av skilletegn gjør underverker for leseligheten, feil bruk skaper forvirring! Til skilletegn hører punktum (.), komma (,), kolon (:), semikolon (;), utropstegn (!) og spørsmålstegn (?).

    • Punktum
      Punktum er viktig! Punktum brukes for å dele opp teksten i meningsbærende enheter ­ setninger. Det viktigste utgangspunktet er her: Har du to ting å formidle, bruk (minst) to setninger. Vi bruker ikke punktum der det ikke er nødvendig, for eksempel til slutt i overskrifter, i tabeller og lignende. Ellers brukes punktum ved ordenstall og i en del forkortelser, se nedenfor

    • Komma
      Bruken av komma er først og fremst diktert av hensynet til lesevennligheten. En mulig test er å undersøke selv om setningen blir lettere å lese med eller uten komma

    • Kolon
      Kolon brukes foran ordrette sitater og lignende, samt foran opplistinger av forskjellig slag uansett om elementene på listen skrives fortløpende på linjen eller hver for seg linjevis

    • Semikolon
      Semikolon brukes sjelden og kan som regel erstattes med komma.

  10. Anførselstegn («...») og apostrofer ('). Det finnes mange varianter av anførselstegn og apostrofer. Den varianten som ikke skal brukes, er skrivemaskinvariantene "..." og '. I Norge har «...» tradisjonelt vært brukt som anførselstegn. Dette skal også brukes i her. Apostrofen ’ gir seg selv.

  11. Tall, mengdebetegnelser. I løpende tekst skrives tall med bokstaver dersom ordet ikke blir for langt. Det gjelder altså små tall (null til tolv), hele tiertall (tjue, tretti osv) og noen større tall (hundre, tusen, million osv). Grensen for hva som skrives med bokstaver er basert på skjønn, det er for eksempel vanlig å skrive 600 i stedet for seks hundre og 8000 i stedet for åtte tusen.

    Det er flere unntak fra denne regelen. Det viktigste er at tall som følges av en forkortet mengdebetegnelse, skrives med sifre (3 kr, 5 l etc). Et annet viktig unntak er at innenfor samme setning brukes samme skrivemåte for alle tallene (4, 7, 10 og 26). Dessuten, i løpende tekst skriver vi 6 kr eller 6 kroner, ikke kr 6,- eller kr 6,00.

    Forkortelser av mengdebetegnelser, myntenheter og lignende skrives uten punktum («5 l koster100 kr i innkjøp»)

  12. Forkortelser brukes IKKE i løpende tekst. Dersom forkortelser ikke er til å unngå, er regelen at forkortelser skrives uten punktum, så fremt det ikke gir grunnlag for misforståelser (etc, mm, osv, kr skrives uten punktum, mens lat., bot., eng. krever punktum). I Vedlegg 2 følger en liste over offisielle forkortelser av bygningsnavn mm som skal brukes.

  13. Aksenter, tødler mm i fremmede tegn. I elektronisk tekstbehandling er det enkelt å bruke tegn med aksenter og tegn fra en del fremmede språk. I vanlig brukte fremmedord er hovedregelen at aksenter kan sløyfes dersom det ikke medfører misforståelser (idé og ide er det samme, det er ikke rosévin og rosevin). Dette gjelder ikke navn og ord hentet direkte fra et annet språk (en boktittel, tittel på en forelesning mm). I arbeidet med Forelesningskatalogen brukes minste motstands vei: «Vi bruker ikke aksenter mm dersom det kan utelates uten at det gir grunnlag for misforståelser.»

    For å skrive tegn med aksenter i SGML-informasjon brukes entiteter. I Vedlegg 3 er navnet på entitetene for de aktuelle tegn listet opp, med en angivelse av hvordan de skal SGML-kodes.

  14. Bindestrek (-), tankestrek (–) og tankestrek (—). På skrivemaskinen hadde man en strek, bindestreken, og brukte den til alt. I tekstbehandlingen har man tre forskjellige streker, og de skal brukes riktig:

    • (-) Bindestrek: Bindestrek brukes til å dele ord, fortrinnsvis på slutten av linja. Det skal dere ikke, orddelingen tar utskriftsprogrammet seg av på det tidspunkt det er relevant. Bindestreker brukes også ofte til en engelsk/amerikansk-inspirert oppdeling av lange ord (for eksempel informasjons-teknologi, dokument-produksjon mm) i et misforstått forsøk på å gjøre ordet lesevennlig. Dette skal heller ikke brukes i UiOs informasjon. Her skal bindestrek kun brukes ved visse bøyningsformer, sammensetninger og sammenskrivinger av ord slik det er redegjort for på s 24­29 i Vinjes «Skriveregler»

    • (–) Tankestrek («en-dash»): Den varianten av tankestrek som skal brukes i UiOs informasjon. I løpende tekst brukes tankestrek til å markere et innskudd, en tilføyelse eller en pause («Katalogen ble – gudskjelov – ferdig til riktig tid.»). Brukt på denne måten skal det være et mellomrom (SPA) både foran og etter (dersom det ikke avslutter setningen). Tankestreken tilhører det leddet den markerer, det skal med andre ord være ikke-delende mellomrom i for- og bakkant av «gudskjelov» i eksempelet.

      Den andre anvendelsen av tankestrek er ved oppstillinger av avstander, perioder, talloppgaver og lignende. I denne sammenhengen skal det ikke være mellomrom foran og etter tankestreken:

      • kl 10–14
      • 8–10 kr
      • 16–17 kilometer
      • mandag–fredag
      • juli–august

    • (–) Tankestrek («em-dash»): Denne varianten av tanskestrek skal ikke brukes i Forelesningskatalogen

    Konklusjon: Ikke bruk bindestrek til å dele ord! Bindestrek brukes kun der det er nødvendig, det vil si ved visse bøyningsformer, sammenstillinger og sammenskrivinger av ord. Ikke bruk tankestrek! Der det skal være tankestrek, brukes i stedet entiteten &endash;

  15. Stor forbokstav brukes i navn på statsorganer (Høyesterett, Kongen, Stortinget etc), offentlige og private institutsjoner (Sjøforsvaret, Postverket mm), firmaer (Hydro, Statoil osv), foreninger (Bondeungdomslaget, Lægeforeningen etc), politiske partier (Arbeiderpartiet, Naturlovpartiet m fl) etc.

    To- eller flerleddede egennavn har vanligvis bare stor forbokstav i første ledd (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det akademiske kollegium osv).

  16. Adresser, telefonnumre mm skrives slik:
    Boks 1059 Blindern
    Karl Johans g. 47
    Universitetsg. 20
    Molkte Moes v. 32
    Problemv. 9
    e-post
    tlf. 22 85 24 70



Vedlegg 1: Språkvettreglene

På baksiden av «Skriveregler» har Vinje[3] samlet ti språkvettregler som kan brukes som rettesnor i all skriving:

  1. Det er ingen skam å sette punktum
    En lesevennlig periode har sjelden mer enn 22-25 ord.

  2. Har du flere ting på hjertet, så si én ting om gangen
    Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.

  3. Vær høflig mot leseren
    Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.

  4. Bli ikke smittet av substantivsjuken
    Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler ­ når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.

  5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver
    Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.

  6. Du skal ikke pynte deg med ord
    Motstå fristelsen til å bruke fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende «påfugl-ord».

  7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten
    Mener du spade, så skriv spade ­ ikke arbeidsredskap.

  8. Sløs ikke med ord og bokstaver
    En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet ­ når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.

  9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet
    Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.

  10. Bruk ørekontrollen
    Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.

Vis språkvett!

Vedlegg 2: Forkortelser av navn, titler mm

Ord, navn etc      Forkortelse   
-------------------------------------
etasje             et.           
auditorium         aud.          
seminarrom         sem.rom       
kollokvierom       koll.rom      
avdeling           avd.
telefon            tlf.
elektronisk post   e-post
postboks           boks          


Mellomrom          SGML-koding  
-----------------------------------------                                    
Karl Johans g. 47  Karl Johans g.&spnb;47                           
Molkte Moes v. 32  Molkte Moes v.&spnb;2                           
tlf. 22 85 24 70   tlf.&spnb;22&spnb;85&spnb;24&spnb;70             
aud. 4             aud.&spnb;4                                      
4. et.             4.&spnb;et.

Vedlegg 3: Tegn med aksenter, tødler mm

Tegn          Entitet                 SGML-koding       
----------------------------------------------------------             
á/Á           aacute/Aacute           á/Á              
â/Â           acirc/Acirc             â/Â                
à/À           agrave/Agrave           à/À              
ã/Ì           atilde/Atilde           ã/Ã              
ä/Ä           auml/Auml               ä/Ä                  
ç/Ç           ccdil/Ccdil             &ccdil;/&Ccdil;                
é/É           eacute/Eacute           é/É              
ê/Ê           ecurc/Ecuirc            &ecurc;/&Ecuirc;               
è/È           egrave/Egrave           è/È              
ë/Ë           euml/Euml               ë/Ë                  
í/Í           iacute/Iacute           í/Í              
î/Î           icirc/Icirc             î/Î                
ì/Ì           igrave/Igrave           ì/Ì              
ï/Ï           iuml/Iuml               ï/Ï                  
ñ/Ñ           ntilde/Ntilde           ñ/Ñ              
ó/Ó           oacute/Oacute           ó/Ó              
ô/Ô           ocirc/Ocirc             ô/Ô                
ò/Ò           ograve/Ograve           ò/Ò              
ö/Ö           ouml/Ouml               ö/Ö                  
ú/Ú           uacute/Uacute           ú/Ú              
û/Û           ucirc/Ucirc             û/Û                
ù/Ù           ugrave/Ugrave           ù/Ù              
ü/Ü           uuml/Uuml               ü/Ü

Eksempel: Götrick SGML-kodes som Götrick.

Fotnoter