Del 2: Innramming

Introduksjon

I den omfattende litteraturen om denne utviklingen settes Internett i sammenheng med framveksten av ‘det postindustrielle samfunnet’, ‘informasjonssamfunnet’ og ‘kunnskapssamfunnet’. Der beskrives en utvikling som har revolusjonert økonomiske, politiske, sosiale, kulturelle og menneskelige forhold i et omfang som kan sammenlignes med utviklingen under den industrielle revolusjonen i tiårene før og etter 1900. Informasjonsteknologien og Internett tillegges en like sterk endringskraft som dampkraften og senere elektrisiteten hadde på den tiden.

Selv om analyser av forholdet mellom teknologi og samfunn kan ha forskjellige vurderinger av årsaksforhold, drivkrefter og utviklingstrekk, er det liten tvil om at informasjonsteknologi og Internett har vært virkningsfulle og sentrale i gjennomgripende samfunnsmessige endringer de siste par tiårene.

Denne boka skal ikke være en ny utgave av denne historien. Imidlertid vil det i enhver beretning om Internett i Norge være på sin plass å minne om minneplaketten “Birth of the Internet” som henger i Gates Computer Science Building ved School of Engineering ved Stanford University. På denne står navnet på 33 personer og 10 organisasjoner som spilte en viktig rolle på et avgjørende tidspunkt i Internetts 40-årige historie. Av de 33 personene er tre norske, – Dag Belsnes, Yngvar Lundh og Pål Spilling, og en av organisasjonene er norsk; – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. På 1970-tallet ga disse viktige bidrag til utviklingen av TCP/IP, den grunnleggende teknologien for det som senere skulle bli Internett, og som fortsatt er bæretjeneste i Internett – snart fire tiår senere.

Dag Belsnes fra EDB-sentret ved Universitetet i Oslo var gjesteforsker ved Stanford University. Han arbeidet i gruppa som under ledelse av Vinton Cerf spesifiserte og designet den første versjonen av TCP/IP. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) representert ved Yngvar Lundh og Pål Spilling var den ene av ti forskningsgrupper som sto sentralt i spesifikasjonen, utviklingen, testingen og implementasjonen av TCP/IP. Disse to var også drivkraften bak etableringen av den første utenlandsforbindelsen til Internetts forløper, ARPANET. Denne forbindelsen ble etablert i regi av FFI, men ble av praktiske årsaker plassert hos NORSAR på Kjeller, gikk videre til London og var operativ fra 1973. I 1976/77 ble denne forbindelsen flyttet til det satelittbaserte nettet SATNET og var en sentral del av testingen av TCP/IPs egenskaper når det gjaldt sammenkoplingen av forskjellige nett i et internett – ‘internett’ her i betydningen ‘nett av (forskjellige) nett’.

De tre nevnte er ikke alene om å være norsk og å yte vesentlige bidrag til utviklingen av tjenester og tekniske løsninger i Internett. Nettleseren Opera fra Opera Software, applikasjonsrammeverket Qt fra Trolltech, søkemotoren FAST Search and Transfer med søketjenesten AllTheWeb og andre bidrag til utviklingen av søketeknologi ved NTNU/SINTEF i Trondheim er andre viktige bidrag. Det samme gjelder tunge engasjementer i organisasjoner som WorldWide Web Consortium (W3C), Internet Engineering Task Force (IETF) og andre standardiserings- og brukerorganisasjoner. Den dagen World-Wide Web får sin “Birth of the Web”-minneplakat ett eller annet sted, vil i alle fall ett norsk navn stå på den: Håkon Wium Lie.

Sammen med tallrike andre enkeltpersoner, grupper, organisasjoner og foretak hjemmehørende i en rekke land, har disse bidratt til utviklingen av de tekniske løsninger og tjenester som har lagt og fortsatt legger grunnlaget for Internett som allestedsnærværende og allemannseie i store deler av verden.

Datanett, ARPANET og Internett

Internetts historie er tett knyttet til utviklingen av datanett generelt og spesielt ARPANET og andre datanett utviklet på oppdrag fra det amerikanske forsvarsdepartementets prosjektkontor ARPA (‘Advanced Research Projects Agency’, senere omdøpt til DARPA der D-en sto for ‘Defense’) på 1960-, 70- og 80-tallet.

Da ARPANET ble etablert på slutten av 1960-tallet, eksisterte det allerede forbindelser til datasentraler (som det het på den tiden) og stormaskiner (også omtalt som ‘sentralanlegg’) som betjente brukere innenfor en sektor eller i et foretak. Flyselskapenes nett for booking av flybilletter fra tidlig 1960-tall, SABRE, er et mye brukt eksempel på dette. Dette var terminalnett. Ved hjelp av telefonlinjer (oppringte eller faste linjer) ble det knyttet forbindelse mellom kundens brukerterminal og datasentralen for å legge inn data og få resultater av databehandlingen skrevet ut på terminalen.

ARPANET (og senere Internett) var en annen type nett der hensikten var å kople datamaskiner sammen i et datanett med ressursdeling som viktigste motivasjon. Til hver av disse datamaskinene kunne det være koplet flere terminaler, mens maskinene ble koplet sammen ved hjelp av telelinjer. På begynnelsen av 1970-tallet ble det bygd tilsvarende nett basert på satellittforbindelser (SATNET) og radiolinker (PRNET). ARPA finansierte med andre ord tre nett basert på tre forskjellige fysiske forbindelser, men med mange av de samme egenskapene når det gjaldt kommunikasjon og tjenester. Behovet for å kople disse ulike nettene sammen i et ‘nett av nett’ (som et ‘meta-nett’ eller ‘inter-nett’) kom derfor tidlig på dagsorden. I 1973 ble “Internetting Project”, organisert under ledelse av Vinton Cerf og hans forskningsgruppe ved Stanford University, gitt oppgaven å løse dette. Resultatet var ovenfornevnte TCP/IP.

1. januar 1983 er det beste alternativet når det gjelder å fastsette tidspunktet for Internetts opprinnelse. Fra denne dagen ble ARPANET delt i en militær del (MILNET) og en sivil del (som fortsatte med å hete ARPANET). TCP/IP ble samtidig tatt i bruk for tilkopling av maskiner og nett til ARPANET og for koplingen mellom ARPANET og andre nett i det som ble kalt ARPA Internet. Siden den gang har TCP/IP vært bæretjeneste i det vi i dag kjenner som Internett. Internett har altså en nesten 15 år lang forhistorie og en 30 år lang historie. Det var imidlertid først med åpningen av Internett for kommersiell virksomhet og lanseringen av World-Wide Web på begynnelsen av 1990-tallet at Internett virkelig kom i offentlighetens søkelys og allmennhetens interesse.

I hele denne historien har forskningsnettene og IT-miljøene (eller EDB-miljøene som det het i store deler av perioden) ved universiteter og offentlige og private forskningsinstitutter vært toneangivende. Mesteparten av tiden satt de i førersetet for den tekniske utviklingen og utviklingen av brukertjenester. Etter at Internett ble åpnet for kommersiell bruk, og alminneliggjøringen startet for vel 20år siden, har de vært en tung bruker, mens andre interessenter har tatt over mye av utviklingen av tjenester og løsninger.

Forsvarsmaktas og de akademiske IT-miljøenes rolle

I perioden fram til midten av 1980-tallet finansierte ARPA vesentlige deler av utviklingen av den teknologien og de tekniske løsningene som Internett ble bygd på. At forsvarsmakta og militærvesenet er en sentral aktør i teknologiutvikling, er ikke noe spesielt for Internett.

Den viktigste motivasjonen for ARPANET var ikke bombesikker kommunikasjon, men ressursdeling. På den tiden var datamaskiner en svært kostbar sak, i både anskaffelse og drift, samtidig som de fleste kun tid- og delvis ble utnyttet. Tanken var å kople maskinene sammen i nett slik at flere forskere kunne bruke dem og at kapasiteten ble bedre utnyttet. Av vesentlig betydning var det også at spesielt ARPAs prosjektkontor på den tiden ble ledet av personer som hadde en velutviklet forståelse av data- og kommunikasjonsteknologiens potensial og var åpne for at realiseringen av dette potensialet var avhengig av både tung grunnforskning og avansert utprøving av og eksperimentering med ny teknologi og nye tekniske løsninger.

I Internetts tilfelle begrenset forsvarsmaktas engasjement seg altså for det meste til finansiering. Arbeidet med å utvikle teknologi, tekniske løsninger og tjenester ble overlatt til IT-miljøer ved universiteter og forskningsinstitutter uten særlig inngripen eller styring fra oppdragsgiveren. På denne måten ble Internett mer et produkt av dynamikken og verdiene i akademiske forsknings- og utviklingsmiljøer og – som noen forfattere med styrke hevder – retningen ble i merkbar grad påvirket av at utviklingen i stor grad skjedde i California i en omgivelse preget av student- og ungdomsopprør, hippiebevegelse, alternativkulturer, psykedelia og nye tanker om samfunnsutviklingen.

Slik ble de akademiske miljøene sittende i førersetet i store deler av Internetts historie. Teknologien og tjenestene var forbeholdt disse miljøene fra etableringen av ARPANET i 1969 og til Internett ble åpnet for kommersiell virksomhet i årene etter 1990. Fram til det tidspunktet var det på ingen måte gitt at Internett skulle få den posisjonen som dominerende kommunikasjonsteknologi og nett det har i dag. Det er skrevet mye om forklaringen på hvorfor det gikk som det gikk. Her er det nok å slå fast at forankringen av teknologi, tekniske løsninger og tjenester i et akademisk miljø der åpenhet, kunnskapsdeling og demokratisk tilgang til teknologi sto sentralt, bidro i avgjørende grad til å gi Internett en overlegen bærekraft i forhold til konkurrende teknologier. Årsaken til at de lyktes, lå i tre forhold:

• Det var et sterkt fokus på brukertjenester og nyttige anvendelser som preget ARPANET- og Internett-miljøet. Nettet var noe som skulle brukes, og kort tid etter etableringen av ARPANET i 1969 var generelle brukertjenester som innlogging på andre maskiner over nettet, filoverføring, elektronisk post med flere operative og tatt i bruk
• Det var et like sterkt fokus i de samme miljøene på at nett og kommunikasjonstjenester handlet om å knytte ulike ressurser sammen – ressurser med ulik utrustning når det gjaldt maskin- og programvare – og at hensikten med denne sammenkoplingen var deling og felles bruk av tilgjengelige ressurser
• Det var et tilsvarende sterkt fokus på enkle, fungerende løsninger

Disse tre kombinert i en åpen og inkluderende utviklingsprosess viste seg i det lange løp å ivareta og tilfredsstille brukermiljøenes behov på en god måte og gi gode tjenester og effektive tekniske løsninger.

I litteraturen er det flere som forklarer Internetts suksess med at det var en generativ teknologi. Hverken ARPANET eller Internett kom som en ferdig pakke med anvendelser knyttet til en forhåndsbestemt måte å gjøre ting på, slik for eksempel de tekniske løsningene i datidens tele- og kringkastingsnett fungerte. I stedet var Internett en teknologisk verktøykasse som ikke bare muliggjorde, men som i sin natur fremmet og tilrettela for å eksperimentere og utvikle nye anvendelser og utforske nye muligheter. I Internett var det heller ikke noen sentral instans som kontrollerte de ulike delene og styrte utviklingen av tekniske løsninger og anvendelser. Noen år senere ble filosofien som lå til grunn for utviklingen av Internett, formulert slik:

Internett fulgte med andre ord en annen utviklingsvei enn det som karakteriserte innovasjon, teknologiutvikling og veien fra kunnskapsutvikling til nyttige produkter og tjenester i hundreåret før. I industrisamfunnet var det først selvdrevne oppfinnere som i sine mer eller mindre velutstyrte laboratorier sto for vesentlige deler av innovasjonen samt kunnskapen om hvordan innovasjonen kunne anvendes i produksjonen av varer og tjenester. Etter hvert inntok store foretak med egne forskningslaboratorier, produksjonsanlegg og markedsføringsavdelinger hovedrollen i teknologiutviklingen.

For Internetts vedkommende (og store deler av informasjonsteknologien for øvrig) har akademiske IT-miljøer vært i førersetet i store deler av historien. Dette gjaldt ikke bare utviklingen av teknologien og tekniske løsninger. Gjennom egen utstrakt bruk demonstrerte også de akademiske IT-miljøene (og akademia generelt) den praktiske nytteverdien av teknologien og anvendelsen av den i produkter og tjenester. Sånn sett spilte de en avgjørende rolle også i utbredelsen, ikke bare i utviklingen av Internett.

Denne fortellingen ligger i forlengelsen av dette og har de akademiske IT-miljøenes rolle i framveksten og utbredelsen av datanett og Internett i Norge som den ene røde tråden. Disse IT-miljøene omfatter:

• UNINETT – først som utviklingsprosjekt, senere som utviklings- og driftsorganisasjonen for Forskningsnettet i Norge
• EDB-sentrene, senere IT-sentrene, ved de fire universitetene i Norge
• Informatikkfaglige miljøer og tunge IT-brukermiljøer ved universitetene og noen av høgskolene
• Forskningsinstitutter som SINTEF, Televerkets forskningsinstitutt (TF), Norsk Regnesentral (NR), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Senter for industriforskning (SI) med flere

UNINETT og universitetenes EDB-/IT-sentre har vært toneangivende i hele perioden, mens de to andre spilte viktige roller på ulike tidspunkt og innenfor flere områder.

Forskningsnettet – forbindelser, kapasitet, fellestjenester/-løsninger

Forskningsnett brukes her som samlebegrep om all virksomhet som hadde og har som formål å skaffe forbindelser og kapasitet for å gjøre tjenester og ressurser tilgjengelig for forskning og (høyere) utdanning. Siden de første forskningsnettene ble etablert på 1970-tallet, har bygging og utvikling av forskningsnett pågått i de fleste land (og i nomenklaturen omtales de som NREN – National Research and Education Network).

I Norge har UNINETT vært forskningsnettet helt siden midten av 1970-tallet. Det er et par mantra som er gjennomgående for forskningsnettet og UNINETT i hele perioden fram til i dag. Det første av disse er å skaffe forbindelser med tilstrekkelig kapasitet for å gjøre tilgjengelig ressurser og tjenester for landets forskning og utdanning. Det startet med å etablere nettet mellom universitetene med forbindelser til utlandet i årene rundt 1980 og fortsatte med å kople alle høgskolene og forskningsinstituttene til forskningsnettet i årene rundt 1990. Etter år 2000 har utbyggingen av en nasjonal fiberinfrastruktur vært det sentrale med Svalbardforbindelsen i 2004 og fibertrekkingen over Finnmarksvidda i 2008 som viktige milepæler det siste tiåret.

Med sine forbindelser og sin kapasitet har Forskningsnettet gitt tilknyttete institusjoner gode rammebetingelser og muligheter for samarbeid, utveksling og deling av informasjon og kunnskap, samt tilgang til og deling av ressurser av høyst forskjellig slag. Til grunn for dette lå mye arbeid med å opparbeide kunnskap, utvikle, prøve ut og teste teknologi og tekniske løsninger. I forlengelsen fulgte mye arbeid med å utvikle og tilrettelegge driftsløsninger, gjøre brukertjenester operative, formidle kunnskap og erfaringer og evangelisere for bruk av nettet og nettjenestene.

Det andre mantraet i forskningsnettet har vært utviklingen og etableringen av å utvikle og etablere fellesløsninger og fellestjenester. Dette har skjedd i regi av ulike samarbeidskonstellasjoner i sektoren, og det har resultert i løsninger for tilgang til forskningsdata og ressurser for vitenskapelig databehandling og høyere utdanning og i avanserte fellesadministrative systemer. Tankegangen har vært at både nasjonen, sektoren og den enkelte institusjon får mest ut av ressursene ved å samarbeide om og bruke fellesløsninger.

Å ha UNINETT som leverandør av Internett-tjenester til sektoren var og er fortsatt billigere og ga og gir fortsatt bedre tjenester enn om hver enkelt institusjon på egen hånd skulle ordne sin tilgang til Internett. På samme måte har felles utvikling og drift av tjenester og systemer vist seg å være både sikrere og billigere både for den enkelte og for sektoren som helhet. I dette har internasjonalt samarbeid vært en hjørnesten og har på tilsvarende måte muliggjort kostnadseffektiv utvikling av fellestjenester på nordisk, europeisk og globalt nivå.

Arbeidet med Forskningsnettet har ikke vært noe teselskap, det har fra tid til annen vært harde tak med offentlige myndigheter, med televerk, med leverandører og internt mellom aktørene, og det har fra tid til annen vært tatt feil veivalg. Den kompetansebyggingen og kulturen for samarbeid som ble utviklet på 1970-tallet, har imidlertid vist seg å være bestandig og blitt utdypet i tiårene etterpå. Dette er en viktig forklaring på at UNINETT og forskningsnettet er blitt en god ting for norsk forsknings- og utdanningssektor og gjennom sin historie vært i forkant av og spilt en sentral rolle i utbredelsen av datanett med tjenester i Norge.

Internett hvor som helst når som helst for (nesten) hvem som helst

Alminneliggjøringen av Internett startet på begynnelsen av 1990- og satte virkelig fart med utbyggingen av bredbånd for allmennheten etter år 2000. Tilgjengelig statistikk illustrerer godt hvordan Internett i løpet av få år ble en naturlig del av hverdagen i arbeids- og privatliv for vesentlige deler av befolkningen i Norge. Følgende tall er hentet fra Statistisk sentralbyrås rapporter Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 og Norsk mediebarometer 2012:

• I 1985 hadde 10% av husholdningene datamaskin til hjemmebruk, dette tallet økte til 50% i 1997 og til 85% i 2006
• I 1997 hadde 13% av husholdningene Internettilknytning hjemme, i 2001 var dette økt til 60% og i 2006 til 79%
• I 2001 var 2% av husstandene tilkoplet bredbånd, i 2006 var dette økt til 63% av husstandene (hvilket tilsvarte 80% av alle med Internett-tilkopling)

I 2010 hadde 90% av husholdningene og nesten alle husholdningene med barn tilgang til Internett, 75% av husholdningene hadde bredbåndstilknytning.

I 1997 oppga 7% av befolkningen at de brukte Internett daglig, noe som økte til 27% i 2000, 60% i 2006. I 2012 benyttet 80% av befolkningen Internett daglig. På en gjennomsnittsdag gikk 95 minutter av døgnet med til dette, – mer enn en femdobling siden 2000 da tallet var 18 minutter. Tjenestene som ble benyttet i denne tiden var i 2012:

• Elektronisk post: 63%
• Ulike nettsamfunn: 58%
• Chat: 28%
• Spill: 14%
• Blogger: 12%
• Telefoni: 12%

I undersøkelsen oppga 73% at de leste nyheter på Internett, 35% så film, TV-programmer og video, 14% leste tidsskrifter og blader og 8% hørte på radio. I tillegg brukte de tid på følgende oppgaver:

• Finne fakta og bakgrunnsstoff: 44%
• Utføre banktjenester: 36%
• Se på annonser: 24%
• Finne informasjon om arrangementer, restauranter etc: 22%
• Kontakte offentlige tjenester: 7%
• Planlegge og bestille reiser etc: 5%
• Kjøpe varer: 5%
• Benytte andre tjenester: 15%

Fortsatt er det forskjeller knyttet til kjønn, alder, utdanning, inntekt og bosted. En tilsvarende utvikling i næringslivets, offentlig sektors og andre samfunnsområders bruk av IT og Internett kan på samme måte leses ut av kildene til de nevnte tallene. Både slike og andre opplysninger om temaet finner vi i Statistisk sentralbyrås statistikker under temaene “Teknologi og innovasjon” og “Kultur og fritid”.