Hjemmekontoreffekten

Samfunnet er (foreløpig) ferdig med inngripende smittevernstiltak, og vi beveger oss over i en ny normal. I løpet av pandemien ble det å ha hjemmekontor mye vanligere enn tidligere. Sammen med to kolleger på USIT har jeg sett nærmere på hvordan dette påvirker arbeidshverdagen vår.

hjemmekontor med kaffekopp og laptop.

I løpet av vårsemesteret 2022 tok jeg to emner innen IT og ledelse. Det ene tok jeg sammen med to kolleger på USIT, det andre alene. Som en del av dette arbeidet skrev vi en prosjektoppgave i hvert av fagene, der vi forsket på egen arbeidsplass. Fordi vi akkurat var på god vei ut av covid-tiltak, men samtidig fortsatt brukte mye hjemmekontor, fant vi ut av vi skulle forske nettopp på effekten av fjernarbeid og hjemmekontorbruk. Resultatet ble en oppgave om hvordan hjemmekontorbruk påvirker hva ledere gjør og bør gjøre, og en om hvordan kulturen på arbeidsplassen påvirkes. 

Det er ingen tvil om at vi alle har fått mye trening i hvordan man jobber hjemmefra og samarbeider med kolleger, uten å sitte i samme rom. Vi har tatt i bruk nye verktøy på daglig basis, sånn som Zoom, og eksisterende verktøy har fått en større og viktigere rolle, slik som chatte-løsninger. Vi fikk også bevist at man ikke trenger å sitte fysisk på kontoret for å få gjort jobben vår. Selve definisjonen på hjemmekontor har blitt endret. Det å ta en liten ekstra økt på ettermiddagen eller kvelden var ikke regnet som å sitte på hjemmekontor. Du bare fikset et par småting som du ikke rakk mens du var på jobb. Vi har også blitt mye flinkere til å samarbeide med kolleger og eksterne som sitter andre steder, i andre bygg, andre byer, andre land, for nå har alle vendt seg til å bruke hjemmekontor-verktøyene som gjør dette lettere. 

digitalt nettverk, samarbeid over landegrenser

Høsten 2020 trodde vi naivt at vi nærmet oss slutten på pandemien og diverse tiltak. På UiO skulle vi tilbake på kontoret igjen for fullt fra 1. september. Slik gikk det riktignok ikke, men jeg husker at jeg gikk og gruet meg litt i forkant. Etter flere måneder på hjemmekontor virket det å skulle dra helt inn til kontoret hver eneste hverdag som et blodslit. 

Et år senere skulle vi igjen prøve å være mer på kontoret. Denne gangen var jeg selv veldig klar for å ikke sitte så mye hjemme lenger, men det var fortsatt mange av mine kolleger som stortrivdes med videre hjemmekontorbruk. De fikk gjort mer, var mer effektive, syntes at hverdagen var lettere å organisere, listen over fordeler var ikke ubetydelig. Samtidig tror jeg at i hvert fall jeg glemte litt fordelene ved å sitte fysisk på kontoret. De gevinstene som ikke nødvendigvis er så lett å måle, eller å se verdien av på kort sikt. 

Organisasjonskulturene som finnes på en arbeidsplass er egentlig bare en fellesbetegnelse på det som blir ansett som riktig, viktig og ønsket oppførsel. Alt det vi gjør og ikke gjør, som vi ikke egentlig tenker over at skal være på en spesiell måte, for det er bare "sånn vi gjør det her". I intervjuer med ansatte på ulike nivåer på USIT ble det tydelig at selv om mange satte pris på muligheten til å bruke hjemmekontor, så var det også en verdi i å være samlet av og til. Noen typer arbeid egner seg best på fysisk kontor, andre på hjemmekontor. Skal man sitte og utføre arbeid som krever en viss grad av konsentrasjon, er det en klar fordel å få sitte i fred. Samtidig, skal man ha en ustrukturert idémyldring, vil det være en fordel å være samlet i samme (fysiske) rom. 

Gjennom intervjuer med ledere på USIT fant vi ut at det å skulle være faglig leder i grunnen kan gjøres ganske likt uavhengig av om man sitter samlet eller spredt, men det å være personalleder er mer krevende. Samtidig er denne delen av ledelsesansvaret desto viktigere når man sitter spredt. De naturlige møtepunktene der uformell prat og idémyldring foregår når folk er fysisk samlet, skjer ikke av seg selv uten fasilitering når man er spredt. Selv om mange av de man leder er mer effektive eller flinkere til å få gjort det de skal, mister man andre aspekter ved jobben. Det er mer krevende å bygge og vedlikeholde en god arbeidskultur over digitale plattformer. Dessuten er det mye taus kunnskap som nærmest "sitter i veggene", som kan være vanskeligere å tilegne seg for nyansatte. 

Hjemmekontor er et gode som mange setter pris på. Holdningene til hjemmekontor har også tydelig endret seg. Det er mindre skepsis til å la ansatte sitte hjemme innimellom. Vi er også nødt til å anerkjenne at hjemmekontor har kommet for å bli. Dersom man nekter ansatte å jobbe på hjemmekontor, risikerer man også å miste dyktige folk. 

 

Av Anne Schad Bergsaker
Publisert 19. sep. 2022 15:34 - Sist endret 4. jan. 2023 16:15
sju mennesker

En blogg for deg som er interessert i IT-verktøy og datahåndtering, samt informasjon om, og erfaringer fra, forskningsprosjekter hvor bruk av IT inngår som en sentral del, enten det dreier seg om kvalitative eller kvantitative metoder/forskningsspørsmål.