I sommer deltok jeg på en konferanse hvor arrangøren hadde invitert fem teknologiselskaper (Amazon, Apple, Google, Korbit og SenseStreet) til debatt med utgangspunkt i følgende spørsmål:
- Hvorfor er lingvisters/humanisters kunnskap interessant for, og etterspurt av, teknologiselskapene?
- Hvorfor er det interessant for lingvister/humanister å jobbe i en teknologibedrift?
Hvert av selskapene fikk tre minutter på seg til å presentere seg selv og selskapet de jobbet for, og så fulgte en god diskusjon mellom deltakerne på konferansen, som for det meste var korpuslingvister (inkl. ph.d.-kandidater) og representantene for selskapene.
Når man vet hvor mye ressurser de store teknologiselskapene bruker på å tolke og forstå (tale)språk, er det kanskje ikke så rart at behovet for godt utdannede personer med dyp språkkunnskap og kultur-forståelse i emnekretsen er interessante for disse selskapene, men dette har kanskje ikke nådd ut til (alle) HumSam-studenter ennå?
Tenk bare på Amazons Alexa-system, Apples Siri og Googles satsing på tale-til-tekst- og tekst-til-tale-gjenkjenningssystemer. Selskapet Korbit satser på noe de omtaler som "a large-scale, open-domain, mixed-interface, dialogue-based intelligent tutoring system (ITS)", dvs. de utvikler halv-automatiske undervisningsopplegg basert på stordata og kunstig intelligens (kan jo skremme vettet av noen og enhver). SenseStreet arbeider mye med utvikling av chatte-systemer, hvor man har behov for å tolke (u)strukturert menneskelig input, for så å kunne gi bruker/kunde fornuftige svar/respons fra systemet.
I avsnittet over har vi allerede delvis svart på spørsmål nr. 1, men en viktig faktor som én av bedriftene trakk fram var at det er mye vanskeligere, og tar lenger tid, å lære en ren utvikler nok om språk og kultur enn å lære en humanist (nok) om data og systemarbeid/programmering til å være produktive i bedriftens øyne. Her kan det også nevnes at én av innlederne hadde en doktorgrad i et lite kjent asiatisk språk, men som også var relevant, fordi bedriften han jobba i var veldig interessert i å utvikle verktøy for mindre språksamfunn, ikke bare de store verdensspråkene.
En annen type kunnskap som teknologikunnskapsbedriftene etterspør, og som en IT-utvikler ikke nødvendigvis har kompetanse på, er hvordan man representerer kunnskap i såkalte ontologier ("formell representasjon av et sett begreper (med mellomliggende relasjoner) innenfor et kunnskapsområde" NAOB), kjennskap til samfunnet og kulturen hvor systemene som utvikles skal fungere (forventer en nordmann samme svar/tilbakemelding som en indier, f.eks.?), og, ikke minst, hvordan et menneske reagerer eller tolker svar/respons fra IT-systemer, enten spørsmål&svar-systemer eller såkalte chatbot'er.
Når det gjelder spørsmål 2, svarte representantene for teknologibedriftene unisont at det er veldig morsomt å jobbe i team, dvs. det å få umiddelbare tilbakemeldinger på noe man har gjort, og at man som team alltid får til mer og noe bedre enn man som enkeltperson kan få til (og at man også var samlet ansvarlig hvis noe går feil).
Helt på tampen av debatten ble teknologiselskapene utfordret på hva en lingvist/humanist "måtte" lære seg av teknologi, og svaret var "lær programmering i Python"!
