Utredning om kvoteregler i valg

Motivasjon

Valgstyret ønsker å kunne avholde valg med flere kvoteregler (f.eks. kvoteregel 1 = kjønnskvotering, og kvoteregel 2 sier at to nevnte grupper skal være representert). Dette vil i beste fall medføre store endringer i valgreglementet, valgapplikasjonen og opptellingsprogrammet.

Valgstyret ønsker derfor en utredning som sier hvilke endringer som må til, og hvilke konsekvenser det har. Kan vi, gitt en prioritering av kvotereglene alltid komme frem til et valgresultat? Hva gjør dette med velgernes innflytelse? Hvor stor er jobben med å implementere dette?

Datamodellen.

Datamodellen i dag er en liste over kvoteklasser angitt med minimumsrepresentasjon. Denne modellen har aldri vært helt tilfredsstillende:

• Passer bare for enkelte valgtyper?
• Mangler angivelse av vara
• Kunne vært angitt som prosentangivelse, slik at det ikke kommer i utakt med antall som skal velges.
• Lett å miste en kandidat utenfor angivelse

I tillegg kommer mangelen at man ikke kan angi at en mengde kvoteklasser hører sammen og utgjør en partisjon (enhet).

En ny datamodell bør ha en liste over kvoteregler:

• Navn (f.eks. kjønnskvotering)
• Kvoteklasser

I tillegg trengs et scheme for å holde rede på hvordan kvoteregler skal overholdes. I praksis trengs:

• Alle klasser representert (ev. min x valgte fra hver klasse).
• Minst 40 % representasjon (men da 2–1 OK for valg av tre personer)

I fremtiden kan det også være interessant med kvoteklasser på kryss av valg (vitenskapelige, tekniske, studenter og midlertidige har uavhengige valg, men felles kvoteregel).

I dag har man tabellene:

Kvote:

• valg-id (binding til valg)
• kvote-id (primærnøkkel)
• min (minimum antall som skal velges)
• navn (tekst for enklere oversikt, f.eks. «kvinner» eller «menn»)

Kvotemedlem:

• kvote-id (binding til kvoteklasse)
• member-id (primærnøkkel)
• kvote-pid (binding til kandidat)

Jeg foreslår:

Kvoteregel:

• valg-id (binding til valg)
• kvote-id (primærnøkkel)
• min (minimum antall som skal velges, eller null)
• min-vara (samme som min, men for varagruppen)
• andel (minimum prosentandel, eller null)
• navn (tekst, f.eks. «kjønn» eller «tilhørighet»)

Kvoteklasse:

• kvote-id (binding til kvoteregel)
• kvoteklasse-id (primærnøkkel)
• navn (tekst, f.eks. «kvinner» eller «menn»)
• min (hvis ikke null, overstyrer kvote)
• min-vara

Kvotemedlem:

• kvoteklasse-id (binding til kvoteklasse)
• pid (binding til kandidat)

Her har både kvote og kvoteklasse min-felt. Årsaken er at det kan være aktuelt å si at det skal være to fra X og én fra Y.

Migrering fra dagens skjema vil bety å lage én kvoteregel for hvert valg som har kvotering, f.eks. navngitt «kjønn». Dagens kvoteklasser overføres én-til-én til denne. (Det er unødvendig å ha primærnøkkel på kvotemedlem, så denne droppes, men man må være var på å hindre duplikater).

Det finnes i dag en kvote-beskrivelse-tabell; denne kan droppes.

For å implementere dette, kan man lage et enkelt rest-grensesnitt: /quota/{valg-id}/{kvote-id}/{kvoteklasse-id}

Hvor hver av mappene kan liste ut undermapper, eller legge til/endre. Så lages administrasjon av kvoteregler med en finder-lignende sak: Tre kolonner: velge/endre/opprette/slette kvoteregel, velge/endre/opprette/slette kvoteklasse, og legge til fjerne kandidater.

Det mest fiklete er vel her gjensidig ekskluderende bruk av min, andel osv.

Dette må også listes ut i XML-filen som sendes opptellingsprogrammet, og videre tolkes der.

Et kjapt estimat for utviklingen:

• Skrive om SQL-kode + lage migrering: 0,5/1/1
• Nye dataklasser: 0,5/1/2
• REST-rammeverk: 1/1,5/2
• Grensesnitt: 2/3/5 (rimelig usikker, kan spørre Torkild)
• Overføre kjønnskvoteregelgenering: 0/0,5/0,5
• XML-eksport/import 0,5/1/2
• Opptelling kommer siden

Endringer i valgreglement

Valgreglementet til UiO (https://www.uio.no/om/regelverk/orgadm/valgreglement.html#toc16) har et tillegg for kvotering:

• Minimum antall fra én kvoteklasse er ekvivalent med maksantall
• Når maks antall er valgt, ekskluderes resten
• Dersom alle fra én klasse må velges, skal disse ikke ekskluderes

Regelen om å ekskludere resten medfører at stemmene for disse kandidatene blir overført. Preferansevalg kan forklares med at valget foretas på en plass, og at velgerne stiller seg i sin kandidats hjørne. Man vil så oppleve at velgerne kan endre sin stemme:

• Hvis kandidaten uansett blir valgt, eller
• hvis kandidaten uansett ikke blir valgt,

kan man like gjerne stemme på en annen kandidat.

Hvilke problemer gir dette?

Hvilke uheldige konsekvenser kan oppstå? Jeg vil her anta et normalt valg hvor det kvoteres både på kjønn og på tilhørighet. Det normale for tilhørighet vil gjerne være at alle steder skal være representert, eller at fordelingen skal være eksakt a representanter fra A og b representanter fra B. Flere enn to steder kan være mulig, men de fleste vil nøye seg med to.

• Helt eller delvis forhåndsavgjorte valg?
• Valg med intern konflikt i kvoteringer?
• Deadlock i opptellingen?
• Økt bruk av loddtrekning?

Forhåndsavgjorte valg

Ofte er det slik at få kandidater stiller, og mange av valgene avgjøres ved at samtlige som stiller, velges. Et enkelt eksempel er om A bare stiller med kvinnelige kandidater. Isåfall kan dette bety at kvinner ikke kan velges fra B.

Om A stiller kun med én kandidat, og B kun har én kandidat av motsatt kjønn, er dette et spesialtilfelle av ovenstående, hvor hele valget er avgjort; ingen grunn til å stemme.

Intern konflikt

Dette er ikke et tema for selve opptellingen, for vi må regne med at man alltid kan regne ut hvem som vinner valget, og det er valgkomiteer osv. som har ansvar for å stille kandidater slik at det er mulig å telle opp. Men i realiteten er det ofte få kandidater, spesielt ved små steder, og det er mange steder vanskelig i det hele tatt å få nok kandidater; i praksis brytes den ene kvoteregelen vi har (altså kjønnskvotering).

Deadlock

Opptellingsreglementet spesifiserer en algoritme for å nå et valgresultat. Dette inkluderer også at rekkefølgen på når kandidater erklæres valgt, er gitt. Kan man da ende opp i en situasjon hvor valget blir umulig?

Dette må komme av at en (eller flere) bestemt kandidat i henhold til regel A må velges, mens regel B forbyr dette. (Selvfølgelig kan dette fikses ved å spesifisere regel A som viktigere enn B.) Da må man ha endt opp i en situasjon hvor en person samtidig skal ekskluderes efter kvoteregel B, men ikke kan ekskluderes efter regel A.

Dette kan skje fordi opptellingsreglementet ikke fordrer fremsynthet, dvs. at man velger de som har nok stemmer på det tidspunkt de har det, uten å ta hensyn til annet enn at maksimumskvoten for en kvoteklasse overstiges.

Anta for eksempel et forhåndsavgjort valg som skissert ovenfor. Sett at man nå først velger en kandidat av samme kjønn som eneste kandidat fra A. Nå skal As kandidat ekskluderes fordi kjønnskvotering, men må uansett velges fordi A skal være representert.

I denne situasjonen kunne man løse konflikten ved å prioritere reglene, slik at den viktigste regelen aldri brytes. Dermed vil man få tilleggsregel om at dersom en kvoteregel sier at en kvoteklasse skal ekskluderes, vil man likevel ikke ekskludere så mange at viktigere kvoteregel ikke blir oppfylt. Isåfall må mindre viktige kvotereglers kvoteklasser justeres med tanke på antall under opptellingen.

Loddtrekninger

Loddtrekninger er et onde i valg, men det er nødvendig. I prefereransevalg er det mange loddtrekninger som viser seg ikke å ha noen innvirkning: Opptellingen krever loddtrekning for å velge hvilken kandidat som skal ekskluderes, og senere ekskluderes den/de andre kandidaten, og hadde den andre blitt trukket ut, ville ekskluderingene kommet i motsatt rekkefølge. Andre ganger avgjøres hvem som skal vinne valget.

Hvis kvoteregel B sier at alle fra én klasse skal ekskluderes, men den viktigere kjønnskvoteringen spesifiserer at bare n av de N kvinnene i kvoteklassen kan ekskluderes, kan man fort ende opp i en situasjon der man må trekke lodd om hvilke n kandidater som skal ekskluderes. Det sier seg selv at dette potensielt kan medføre at valget avgjøres.

Utvikling

Opptellingen av preferansevalg er i dag implementert direkte efter reglementet. Der spør programmet «er denne personen med i en kvoteklasse hvor resten må velges?» før ekskludering. Hvis vi antar at denne strategien følges i nytt valgreglement, kommer vi før eller siden til deadlock-posisjonen, hvor ingen kan ekskluderes. La oss anta at man da rangerer kandidatene efter hvilke kvoteregler som brytes ved å ekskludere, samt stemmetall, og ekskluderer først kandidaten som opprettholder den/de lavest rangerte kvoteregel, men den med dårligst stemmetall.

En implementasjon av dette kan finne lavest rangerte kandidat hvor man ved ekskludering kun bryter den lavest rangerte kvoteregel. Hvis denne ikke finnes, ser man etter kandidat som bryter færrest mulig av de to laveste kvoteregler, osv.

Opptellingsprogrammet som brukes i dag, ble utviklet i 2006(?), og inneholder en god del dårlig kode og teknisk gjeld. Det er uoversiktlig å gjøre endringer, og dette gjør endringer vanskelig. Jeg vil spå at det er mulig å gjøre denne endringen med mindre enn et ukesverk, men det er vanskelig å estimere.

Konklusjon

For å samle trådene: Flere kvoteregler vil i praksis redusere velgernes innflytelse. Det kan implementeres, men det vil være tidkrevende.