Spørsmål og diskusjon (svart ut av SIKT):
- Noen deler er ikke felles fordi institusjoner har forskjellige prosesser, hvem er ansvarlig for feilsøking av spesifikk funksjonalitet?
- Sentral prosessering mellom systemer, SAP, FS, osv. Alle de store prosessene her vil være like for vedlikeholds skyld. Når man kommer med ønsker for å gjøre endringer i datamodellen vil det skulle gjøres for alle. den skal være felles.
- For data ut kan man i større grad i ha lokale tilpasninger. Vi har lagt opp til en konfigstyring der man har mye muligheter i test og utviklingsmiljø.
- Kan fordelen felles IAM bli møtt dersom man kjører forskjellig RI?
- Det finnes en «core» som ser om du finnes noe sted når du opprettes som student og systemet ikke ser deg fra før. Bruker identifikatorer som studentnummer for å prøve å finne deg.
- Unikt navn som ikke skal gjenbrukes og UUID som skal være med deg og din person. Dersom du senere kommer tilbake uten at det har gått for lang tid vil du få gjennrukt UUID og navn.
- ESI (Europeisk studentidentifikator) vil bruke dette som grunnlag slik at det kan være internasjonalt også.
- Spørsmål fra UiO: Hva er det UHID hjelper med, hva løser det?
- Det er et ønske om livslang læring, da må man ha en ID som følger deg gjennom livet. Den lages nå, men det er ikke hjemmel i dag for å beholde den veldig lenge, men det er laget mekanisme for det.
- Lovhjemmel må til for å faktisk kunne bruke det til livslang læring. Fødselsnummer er ikke dekkende da ikke alle har det, så trenger noe annet.
- Har FeideID, fødselsnummer, D-nummer, passnummer. Hvis jeg har UHID på UiO, slutter og så starter på UiA, hva får jeg av dette? Hva kan man hente fra UiA sin side om data fra UiO?
- Oppfølging fra UiO: Er det noe mer enn det vi i dag får fra andre identifikatorer? Ser ikke helt hvilket problem/behov det løser.
- Tanken var knytta til personer som over lenger tid er ute av systemet som student eller annet. Men som så kommer tilbake. Studerer fag når du er 50 og hadde fag mens du var 20-25.
- Ha en identifikator så du kan plukke opp alle fag du hadde tidligere uavhengig av F-nummer, D-nummer, passnummer eller annet.
- Det muliggjør framtidsscenarioer, selv om det kanskje ikke løser noe konkret akkurat nå.
- Hvor lett er det å endre konfig, er det mulig å gjøre API/andre måte å endre på?
- Ja.
- Hva har UiO gjort av vurdering for å bruke utvikle en mer moderne Cerebrum i stedet for å gå over til RI?
- Ja, det har vært fokus, og har blitt vurdert fortløpende. De siste åra har i stor grad blitt brukt til å rydde opp teknisk gjeld.
- Sammenlikna med RI hvor connect-modulen lar deg implementere ting selv. Dersom vi klipper og limer inn der med det vi har i dag sitter vi fort på nytt med masse teknisk gjeld.
- Trekke integrasjoner ut av Cerebrum er ikke ferdig. Overgang til RI vil gjøre at man er nødt til å ta denne prosessen kjappere. Alt må tas med en gang i stedet for at vi kan ta det sakte over tid når det dukker opp. Vil koste mer på kort sikt i hvert fall.
- Hva blir konsekvensene hvis RI-løsningen går ned?
- Diskret, selv om løsninga går ned skal man ha samme tilganger, man vil ikke kunne legge til nye tilganger, men det som er fra før skal funke.
- Oppetidskrav: På grunn av dette er ikke RI en kritisk tjeneste, det meste funker uten. Det er andre systemer som er problematisk at går ned.
- Konsekvens av det går ned er ikke store nok til at det legges opp til en døgnkontinuerlig levering. Man får ikke byttet passord og onboardet f.eks dersom man er i den prosessen.
- Hva er responstid i forhold til feil, eller når det svares dersom det sendes mail om feil sendt inn av institusjon?
- SIKT kommer med svar på mail, er mer detaljert enn kjapt svar, og vil ligge i tjenesteavtale med institusjon. Skal ikke være forskjell institusjon til institusjon
- Spørsmål fra UiO: Har SIKT mandat i innføringsprosjektet til å ta tak i avvik mellom institusjoner? Om noen år, hvordan samarbeider vi om slike avvik? Hvordan kan vi som sektor håndtere dette?
- Føler nok ikke vi har et tydelig mandat til å ta valg for institusjoner.
- Man kan ikke gjøre alt likt for alle, men helt individuelt er også ikke helt bra. Det er en vanskelig debatt hvor man legger linja.
- Det finnes en styringsmodell som sier noe om hvilket organ som skal ta hvilken beslutning. Dette er ofte koblet til økonomi også, og må kobles til brukerbehov og diskuteres.
- Vi vil ikke bare gjøre noe nytt for hver og finner opp hjulet på nytt. Vil ikke bare ta en løsning hos en institusjon og blåkopiere videre heller.
- Tar man en nødløsning nå, lager man teknisk gjeld. Den må nok endres på noe senere når en ordentlig prosess er gjort for hvordan å løse problemet felles.
- Neste kunde får da den løsningen man har kommet fram til. Så må man gå tilbake og løse den som fikk en nødløsning senere.
- Dette går seg til. Vi må kontinuerlig jobbe sammen.
- Innspill fra UiB: Mange små beslutninger som tas fortløpende hos forskjellige, og lager inkompatibilitet. Små tulleting som en binderstrek forskjell i identifikatorer gjør at man ikke kan ha samme løsning.
- SIKT vil stoppe ting som dette fordi modeller og løsninger ikke skal skreddersys med mindre nødvendig. Vil be om standardisering.